Slektens norske stamfar -
hans herkomst og liv
(Hentet fra M-K-kontakten nr 1. 1961)
Av Hugo Munthe-Kaas
I året 1701 reiste en 6 år gammel gutt – vi får tro i voksent følge – fra sitt hjem i Stavanger nord til Bergen, til nære slektninger, som han skulle oppfostres hos. Og samtidig brøt foreldrene opp fra Stavanger og flyttet med de andre barn ned til Jylland. Denne gutt Hartvig (Wenzelssøn) Kaas er stamfaren for vår norske linje av den gamle danske ætt, efter våbnet kalt «Mur-Kaas». Han er født i Stavanger, døpt 24. februar 1695 og var nest eldste barn av daværende fenrik Wenzel Rothkirch Kaas og Gjertrud de Crequi de la Roche. Denne herkomst er, på mors- som på farssiden, mer enn vanlig interessant, og selvsagt særlig for alle oss efterkommere.
Far til Wenzel Rothkirch Kaas var den jyllandske adelsmann Hartvig (Iverssøn) Kaas til Ulstrup og Faddersbøl (1635-1704). Efter universitetsutdannelse i Leyden ble han først kansellijunker og deretter offiser under Carl X. Gustafs krig mot Danmark. Som kaptein deltok han i forsvaret av København under svenskenes beleiring1658-60. Som oberstløytnant var han med og blev såret i slaget ved Lund 1676. Han var enkemann (etter Anne Helvig Skinkel) da han i 1668 giftet seg med den 24-årige Sophie Rothkirch, datter av hr. Wenzel Rothkirch til Krogsgaard. Denne var av schlesisk ætt og kommet til Danmark i 1609, ble Christian IV's stallmester og er kjent for sin redning av kongen under et av slagene i Nord-Tyskland i Tredveårskrigen. Senere ble han bl.a. lensherre på Antvorskov og i Korsør. Hustruen Kirsten Reedtz var av pommersk ætt, datter av hr. Frederik Reedtz til Tygestrup, D.R.R. og Birgitte Brahe (brordatter av astronomen Tyge B.).
Hartvig (lverssøn) Kaas og Sophie Rothkirchs eldste sønn, den ovennevnte Wenzel (1669-1745) var utdannet til offiser og ble ganske ung beordret opp til Norge, fra 1688 som fenrik ved Vesterlenske nasjonale regiment i Stavanger. Her giftet han seg i 1693 med den 18-årige Gjertrud de Crequi, datter av den i 1678 avdøde oberstløytnant Ahasverus de Crequi de la Roche, av en linje av den franske slekt de Crequi som – formodentlig under religionsforfølgelsene mot huguenottene – var utvandret til de reformerte Nederlandene. (Ahasverus' foreldre er viet i Haag i l612). Som følge av den spente politiske situasjon lot Fredrik III. innkalle et antall utenlandske offiserer til Danmark-Norge og blant disse artillerikapteinen Ahasverus de Crequi fra 1657. Han var med i Trondhjem ved den svenskes besettelse av denne by og ved dens tilbakeerobring 1658. Utnevnt til major ved Vesterlenske infanteriregiment, deltok han i forsvaret av Halden og Fredrikssten 1659-60. I 1675 ble han oberstløytnant ved samme regiment med standkvarter i Stavanger. Han var gift første gang i Amsterdam med en hollandsk dame Judith Sweers, og efter hennes død i Stavanger i 1660-årene giftet han seg der annen gang med Mette Riisbrieh, datter av slottsskriver på Bergenshus og foged i Nordhordland, Volkvard Brodersen Riisbrieh til Gravdal ved Bergen av holstensk ætt og Karen Nielsdatter Lem.
Fenrik Wenzel (Hartvigssøn) Kaas var imidlertid i 1700 blitt løytnant og året efter utnevnt til kaptein ved et regiment i Aarhus. Hans senere militære liv ble omskiftelig, - sannsynligvis noen år i felttog utenlands, så med i det blodige slag ved Helsingborg 1710 og der tatt til fange av svenskene, i 1718 satt ned til kapteinløytnant, og tok avskjed 1721 med kapteins karakter. Han døde 1748 i Korsør, hvor hans hustru Gjertrud var død forut.
*
Før Wenzel Kaas med familie reiste fra Norge er det truffet den ordning med slektninger i Bergen, at sønnen Hartvig skulle oppfostres hos disse. Han kom således i hjemmet hos sin tante Alida ("de la Roche") og hennes mann, stiftsskriver i Bergens stift Herman Garman til Mjelde. Dette ektepar hadde den gang ikke barn selv, og hadde forøvrig alt i 1680-årene vært pleieforeldre for to – da foreldreløse – barn av Ahasverus i hans første ekteskap. Hos Garmans er Hartvig vokst opp i et godt og velhavende hjem med nedarvet kultur. Til den nærmeste omgangskrets hørte bl.a. slektninger av familiene Riisbrieh og Lem. (Ludvig Holbergs morbror og formynder i hans skoleår i Bergen, kjøpmann og jordegodseier Peder Pedersen Lem var svoger av Alida de Crequi, idet han var gift med dennes søster Catharina, som altså var nok en moster i Bergen til Hartvig Kaas.
Som sin frende Holberg 10 år tidligere var han elev av Bergens latinskole og har gått denne gjennom til og med avgangsklassen («mesterlectien») i 1712. Han er imidlertid ikke immatrikulert i København som student, men er straks trådt.i militærtjeneste, de første år vel på Vestlandet. Men krigsteatret i Norge under «den store nordiske krig» ble Østlandet, så avdelingene fra Bergensdistriktet ble ført over dit. Hartvig er således kommet med i operasjonene under Carl XII's innfall i landet i 1716 og 1718. Hartvig ble i 1717 «capitaine des armes» (høyeste underoffisersgrad) ved Akershusiske infanteriregiment og i 1718 sekondløytnant ved samme avdeling.
Allerede året efter - 30.juni 1719 - avanserte han til prernierløytnant, nå ved 1. Bergenhusiske infanteriregiment, dets sogndalske kompani. Formodentlig har han, da krigen i Norge faktisk var slutt ved svenskekongens fall ved Fredrikssten, selv søkt seg over til sine hjemlige trakter vestenfjelds.
Og i Sogndal har han så truffet sin vordende hustru. Det skulle bli bestemmende for hans videre liv. Antagelig i første halvdel av 1621 ble han viet – i Stedje kirke i Sogndal prestegjeld til Maria Mangor (1689-1749), datter av «seigneur» Hans Jonassøn Mangor til Foss og Kjørnes og Christine Pedersdatter Hanning, begge av presteslekter på Vestlandet med utstrakt jordegods i Indre Sogn. Marias far var blitt enkemann i 1732. og døde selv i 1734. På det skifte som så holdtes ble hans eiendommer delt mellom hans to barn, slik at det eldste, datteren Christina, «Salig Johan Petter Fürstenbergs Efterleverske» fikk gården Foss med Elveheim, og datteren Maria,«havende til ægte Capitain-Lieutenant Hartvig Kaas» fikk Kjørnes med stølen Helgeseter. Boets øvrige faste eiendommer, jordeparter i gården Barsnes og den lille flomsag der, samt de mange bygseltomter i strandstedet Sogndalsfjæren ble delt mellom søstrene.
Hartvig Kaas og Maria Mangors barn er alle født på Foss, så der har de bodd til de flyttet over på den annen side av Sogndalsfjorden i 1733 eller 34, kanskje inn i en nyoppført hovedbygning. Kjørnes med tilliggelser kom nå til å være i Kaas-slektens eie i tre generasjoner. Det var en efter vestlandsforhold betydelig gård, med 4 husmannsplasser og storbesetning av husdvr (Krafts Norges-beskrivelse av 1830 omtaler Kjørnes slik; «2 løb i eet Brug, en meget god Gaard med stor Skov»).
Ekteparet hadde i årene 1722-32 ialt 9 barn (nr. 3 og 4 tvillinger), - ett av dem døde straks efter fødselen, ellers levde de alle opp til voksne. Maria var 43 år da hun fikk det yngste av sine barn. Det er trolig at hun har vært en sterk kvinne, og at hun, den første av norsk rot i vår linje, har tilført slekten verdifulle egenskaper.
Hartvig Kaas, som.var blitt kapteinløytnant i 1733, avanserte til kaptein i 1736, først som sjef for Nordre Nordfjordske kornpani og fra 1744 for sitt gamle hjemme-distrikts, det Sogndalske kompani. I 1743 ble han sekond-major ved 1. Bergenhusiske regiment og 1756 oberstløytnant ved samrne.
Maria Mangor døde i 1749 og Hartvig Kaas selv i 1759; begge er begravet ved Stedje kirke. Av G. Munthes kirkebokutdrag for Indre Sogn får vi bl.a. opplysninger om deres barns faddere og hvem de selv var faddere for, altså deres omgangskrets, - et helt persongalleri av egnens embeds- og andre «kondisjonerte» familier og fra dens egne bondeslekter. Ikke bare i kraft av sin byrd og militære stilling, men også p.g.a. personlige egenskaper har Hartvig Kaas vært en ansett og avholdt mann. Hans håndskrift kjennes fra dokumenter både i det danske og i det norske riksarkiv, den viser en rutinert hånd med en lettleselig skrift.
Hartvig Kaas og Maria Mangor er gjennom en av sønnene, Herman Kaas (1730-1793), fenrik og senere proprietær på Kjørnes, og hans hustru Margrethe Jansdatter Forman, besteforeldre til guldsmedmester i Christiania Ahasverus Kaas (1781-1859) som med hustruen Maren Christine, født Gamborg, er det siste felles stamforeldrepar for alle Munthe-Kaas'er. For det nå yngste slektledd – det åttende i Norge – er disse to igjen tip-tip oldeforeldre.
Herman Kaas' fødselsnotater
I den første Kaas-oversikten som ble Presentert i Personalhistorisk Tidsskrift 1-5, 1884, har Hugo S A Munthe-Kaas i notene omtalt og sitert sin oldefar Hermans nedtegnelser om sin, hustruens og barnas fødseldatoer. Disse notatene er nyttige mht. å avklare skrivemåten av navnene og fødsels-datoene - som i senere kilder dessverre har forekommet med noen feil.
Siste nedtegnelse fra Herman var i 1771 da barn nr syv, Margrethe Mallene, ble født. De fire siste barna i ekteskapet, hustru nr. 2 og barnet som døde liten i dette ekteskapet er følgelig ikke med. Hele noten i PhT er som følger:
"Paa et løst blad i kvart, der synes at være udrevet af en postil og som er i Udg.'s eie, findes optegnet følgende:
"1730 d. 19. Septembr. er jeg Herman Kaas fød paa Gaarden Fosse. Gud lade mig leve Gud til Ære mig Selv til ævig Salighed.
1791 d. 9. Decembr. er jeg i Jesu Navn indtrædet i den Hellige ægtestand med min kiære Hustru Margrethe Magdalene Foorman. Gud lade os leve tilsammen i samdægtig Kiærlighed. Gud til Ære og os til ævig Salighed.
1734 d. 19. Augustij blev min kiære Hustrue fød udi Fiendmarken i Hasvig (?). Gud give hende at leve Gud til Ære andre til Excempel sig selv til ævig Salighed.
1762 d. 17. April blev min Datter Maria fød. Gud lade hende opvoxe Gud til Ære og os til Glæde.
1763 d. 21. Octobr. blev min Søn fød som blev kaldet Johan Cornelius efter min Hustrues Sal. Fader, som dødde d. 26. Octobr.
1764 f. 30. Septembr. blev min Søn Hartvig Kaas fød; Gud lade ham opvoxe Gud til Ære og os til Glæde sig selv til ævig Salighed.
1766 d. 25. Marti om Natten til Onsdags blev min Datter Mette Christine fød. Gud lade hende opvoxe Gud til Ære og os til Glæde sig selv til ævig Salighed.
1767 d. 3. Junij blev min Søn Wollert Foorman Kaas fød. Gud lade ham opvoxe Gud til Ære og os til Glæde, sig selv til ævig Salighed amen!
1768 d. 29. Octobr. blev min Datter Gertrud Marie fød, Gud lade hende opvoxe Gud til Ære og os til Glæde sig selv til ævig Salighed.
1771 d. 1. Martij blev min Datter Margrethe Mallene fød. Gud lade hende opvoxe Gud til Ære og os til Glæde sig selv til ævig Salighed."
Haandskriften er god, kraftig og sirlig, og endnu meget læselig, om end blækket er betydelig blegnet.
H. M.-K."
eg setter pris på å vite. Og denne historien åpenbarte videre hendelser som er vel verdt en egen fortelling.
